Innledning:
Jeg skal i denne bloggen lage et lærerolleskjema, som
bygd på Vygotsky sin læringsteori om «den
nærmeste utviklingssone». Det skal
være meningen at jeg som lærer på byggfag i videregående skole, vil bruke Vygotsky
sin læringsteori i min undervisning. Ved å lage ett lærerrolleskjema, så vil
jeg ha fokus på å perfeksjonere modellen underveis, da den er i
stadig utbedring med refleksjoner som ligger til grunn for revideringer. Vi skal se på grunnleggende sosiokulturell teori,
og på psykologen Lev Vygotsky sin læringsteori om «den nærmeste utviklingssone» og «mediering». Deretter settes teoriene inn i ett praksisskjema, som skal
være arbeidsredskapet til klassetimene. I motivasjonsteori vil jeg vektlegge
oppmerksomhet på Maslow behovspyramide, der han presiserer grunnleggende behov
for i det hele tatt tilegne seg læring. I oppsummering tar vi en kort refleksjon om
hvorfor Vygotsky passer inn i undervisningslæren for Bygg og Anlegg på
videregående skole.
Hoveddel:
Sosiokulturell
teori:
Sosiokulturell teori hviler på tre grunnleggende
forutsetninger som det er viktig å forstå for å kunne begripe teorien:
• For
det første baserer disse teoriene seg på at mennesket lærer når de deltar i
undervisningen i kunnskapsprosesser. Du lærer for eksempel bedre når du selv
gjør ting, enn når noen forteller deg hvordan du skal gjøre det
• For
det andre går de ut fra at mennesket er aktive redskaper av kunnskap. Dette ser
for eks. når elevene er engasjert i et prosjektarbeid. De har problemstilling, de
fordeler oppgavene seg imellom, de bidrar alle med hver sin del til
sluttproduktet.
• For
det tredje har sosiokulturelle teoretikere en forståelse av at kunnskap kan
forandres. Hvis vi ikke tror kunnskap forandrer seg, kan heller ikke mennesket
være delaktig i prosessen med å utforme ny kunnskap. Når vi snakker om
«foreldet» kunnskap og «ny kunnskap»,
går vi hele tiden ut fra at kunnskap er i endring (Livet i skolen1
Manger).
Sosiokulturell
læringsteori: «Den nærmeste
utviklingssone»
Lev Vygotsky (1896-1934) var russisk jøde. Han
studerte jus, historie og filosofi. Vygotsky mente at ytre aktiviteter går
forut for de indre. Utviklingen skjer to ganger, hevdet han, først på et
sosialt og senere på et individuelt plan (Vygotsky, 1978). Det vil si at læringsprosessene
følger dette mønsteret. Først lærer vi ved å samhandle med andre mennesker, og
deretter ved at vår tankevirksomhet settes i gang som et resultat av de sosiale
opplevelsene vi har hatt. Tenkning oppfattet Vygotsky som en form for indre
samtale vi har med oss selv. Det vekselspillet (dialektikken) mellom våre indre
og ytre aktiviteter som danner grunnlaget for at vi lærer.(Livet i skolen 1.s
195-196) Denne teorien er kjent som «den
nærmeste utviklingssone» (Zone of Proxiimal Development).
Fig
1 Den proksimale utviklingssonen (Imsen 2005).
Mediering
Hvis vi legger til grunn at språket er det viktigste
redskapet mennesket rår over, blir også dialogen det viktigste medierende redskapen for menneskelig
handling, tenking og kommunikasjon. Dialog har derfor en stor en sentral plass
i sosiokulturell læringsteori (Dysthe, 20001). All informasjon må medieres,
eller forsvinner den.Lærerolleskjema:
Vygotskys Læringsteorier med sosiokulturelle praksis/teori undervisning for bygg/anlegg
|
Aktivitet
|
Hva:
Kunnskap er skapt av mennesker i generasjoner
|
Oppdrag:
Bygge mursteins pipe. (Praksis)
Krav
til utførelse (Teori)
|
Hvor:
Kunnskap finnes mellom mennesker
|
På
skoleverkstedet og klasserommet. Elevene deles inn i grupper, ikke for stort
sprik på differansen mellom elevenes aktuelle utviklingssone.
|
Hvordan:
Kunnskap får vi med å delta i samarbeid med andre.
|
Å
organisere gode læringsfelleskap på verkstedet / klasserommet med meningsfulle oppgaver. Praktisk
yrkesrelevante oppgaver.
|
Hvordan
kan læreren vite om elevens aktuelle ståsted og «nærmeste utviklingssone»
|
Startsamtale,
kontaktlærer, kartleggingsprøver, fagsamtaler, klasselærerråd.
Observasjon
(samspill med hverandre/ulike ferdighetsnivå)
|
Mediering
|
Gjøre
elevene oppmerksom på at vi kan lære av hverandre, i tillegg til at læreren
deler sin kunnskap.
Læreren
må være avpasset til elevens utviklingssone (trenger noe å strekke seg etter,
delmål og målsetting fra LK06)
Må
reflektere over sin egen undervisning og justere oppgavene etter elevenes
evner.
|
Tilpasset
opplæring
|
Gjøre
kontaktlærer oppmerksom på tiltak for elever som trenger mer tid for å oppnå
kompetansemålene. Modellen til Bruner «Stillasbygging» er en mulig mal å
rette seg etter.(Lyngsnes/Rismark.2014 s.71)
Gradert
vurderingsskjema.
|
Refleksjon
|
Oppdater
og revider informasjon og observasjonene.
|
Elev har problemer med mengdeberegning på mursteinspipen.
Lærer viser fremgangsmåten steg for steg, samtidig så han lager enkle
beskrivende setninger for hvert av stegene. Dette gjentas så mange ganger at
eleven til slutt kan gjøre utregningen selv, samtidig som han gjentar lærerens
stegvise setninger. Til slutt greier han alt selv ved hjelp av internalisert
(blitt naturlig del i egen oppfattelse) tale. Settes oppgaven i grupper, må det
være utviklingsdifferanse mellom elevene. Tanken er at mediering generer positiv læringsutvikling seg imellom, i gruppen.
Motivasjon lære:
Som lærer er det viktig å holde motivasjonen til
elevene oppe. Elevene skal trives på skolen og føle at de er i godt samspill
med lærerne og skolemiljøet. For å motivere elevene må læreren ha gode positive intuisjoner
og ha innhentet informasjon om elevene via startsamtaler, kartleggingsprøver og
observasjoner (se skjema).
Vi har to hovedkategorier i motivasjon:
Ytre
motivasjon
|
Indre
motivasjon
|
Kontrollert
motivasjon/ forpliktelse
|
Selvbestemt/autonom
motivasjon
|
Belønning,
ros for det du vil forsterke
|
Begrunnet
motivasjon gjennom behov, forventninger, ønsker, med mer
|
Straff:
Ta fra elevene goder som, «få velge oppgaver» « få høre på musikk» ol.
|
Bygger
på kulturelle verdier
|
Hvordan vekke denne indre «gnisten» motivasjonen til elevene. Maslow Behovspyramide:
Maslow 1: Mangel
på søvn:
- Samtale med eleven, foreldre
- Som fast plass i klasserommet (pult)
- Formidle til elevene at læreren liker elevene.
- Jobbe med eget verdisyn: verdsette hver elev.
- Jobbe med gode normer.
- Skape aksepterende klassemiljø.
- Tilhørighet til en gruppe.
- Bekreft, gjøre synlig alt det positive elevene gjør
- Snakke opp det positive
- Bruke ros til å forsterke ønsket adferd.
Oppsummering:
Det at Vygotsky setter samspillet i fokus mellom menneskene, synes jeg er styrke i denne teorien. I samspill får elevene fort en mestringsfølelse som skaper selvtillit, som igjen generer trygghet og tilhørighet. Som lærer er det viktig å passe på at det ikke er de samme elevene som «drar lasset» i gruppen,og dermed ikke får utvikle seg mot det neste nivået. Motivasjonen kan være varierende hos elevene, dermed er det viktig hva vi skal se etter, for «å tenne gnisten» hos elevene, der er Maslows behovspyramide en tydelig modell å bruke. Når eleven opplever at han lærer noe, vises det ofte igjen ved positivt deltakelse til «neste utviklingssone», da er det kjekt å være lærer.
References
Lillejord, S. (2013). Livet i skolen: Grunnbok i
pedagogikk og elevkunnskap : 2 : Lærerprofesjonalitet (2. utg. ed.). Bergen:
Fagbokforl.
Lyngsnes, K. M. 1. (2014). Didaktisk arbeid (3. utg.
ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.Manger, T. 1. m. (2013). Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap : 1 : Undervisning og læring (2. utg. ed.). Bergen: Fagbokforl.
Solerød, E. 1. (2012). Pedagogiske grunntanker: I et dannelsesperspektiv (3. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.
Dette var veldig spennende lesing jeg synes bloggen din er spennende.
SvarSlettI innledningen liker jeg hvordan du definerer hvilke mål du har for blogginnlegget. Innledningen synes jeg er god fordi jeg som mottaker får nok informasjon til å gjøre meg opp ett bilde for hva jeg kan forvente i bloggen uten først lese gjennom hele bloggen.
Jeg likte også måten du forklare om bruken av lærerrolleskjema for kartlegging og det å være systematisk i måten å tilpasse egen undervisningsstil til elevene. Det fremstår for meg som ett godt hjelpemiddel for å prøve å skape raskt kunne tilpasse undervisning. Det å være systematisk på denne måten tror jeg skaper på en måte en verktøykasse som man som lærer kan dra frem tilpassede «verktøy» etter behov.
I oppsummeringen din kunne jeg tenkt meg at du dro frem enda mer om hvilke positive effekter du oppnår og oppsummere litt mer om effekten av bruken av «lærerrolleskjemaet».
Du poengterer at språket og dialogen er et viktig verktøy for god og ny læring.
SvarSlettI yrkesrettet videregående skole er dette et område som ofte blir nedprioritert, fordi man som programfaglærer kanskje tenker at: "Vi snakker jo norsk, og dette er norsk skole, så da skjønner elevene selvsagt hva vi snakker om".
Flott at du ikke tar dette for gitt, all den stund man har en svært mangfoldig elevmasse, med svært variert bakgrunn og faglig ballast. Elevene møter ofte fagspråket for første gang, og skal lære en mengde nye begrep, og navn på ting og arbeidsprosesser. Uten å ha inne forståelsen av ord og uttrykk, får man store hull i sin forståelse av fag og utøvelse.
Inne i ens egen komfortsone er der ingen utvikling, man bare trives i sine egne vaner, uten å utvikle seg.
Å bruke kartlegging som et aktivt verktøy til å gi elevene tilpasset opplæring er helt nødvendig å gi dem en god undervisning.
Som lærer er det lett å miste fokus, fordi læreplan, pensumboka og andre oppgaver distraherer, kanskje endatil stresser undervisningen.
Ditt lærerrolleskjema er et godt verktøy som hjelper lærer å holde fokus på skolens kjernevirksomhet: Elevens læring.
Elever som begynner på videregående skole har allerede lært, gjennom 10 år på grunnskolen, at feil blir straffet. Jeg ser en utfordring her ved å avkode frykten for å gjøre feil, og gjøre feil til en del av læring og utvikling i faget. Hvordan kan man oppfordre til å prøve og feile, uten at dette skal bli negativt for resultat?
Takk for omtalene som dere har lagt inn i kommentarboksen. Det var bra at dere forstod at meningen med lærerolleskjemaet. Dere stiller to vesentlige ønsker om effekten av skjemaet og hvordan skjemaet tar opp problematikken om hvordan elevene kan prøve å feile, uten at dette blir negativt for resultatet.
SvarSlett• Effekten kan måles med at læreren har et redskap å bruke i undervisningstimene som igjen skaper tydelig læring for elevene.
• I lærerrolleskjemaet under felles situasjonsdefinisjon og ufarliggjør mestringsnivå har jeg tiltak mot klassisk betinget problemstilling.
Det hva interessant og lærerikt å få lest seg opp på sosiokulturell læringsteorier. Da var det naturlig å lage ett lærerolleskjema som er basert på Vygotskys sosiokulturelle læringsteorier. Meningen med skjemaet er at den skal være lett og tydelig å forstå for meg som lærer. Når jeg har « jobbet den inn» i undervisningstimene, håper jeg at undervisningen skal bli tydelig for elevene. Det at elevene deltar og samarbeider skaper positiv effekt i læringen og generer bedre felleskap i klassemiljøet. En viktig del av lærerrollen er å være tilrettelegger og ha læringsoppgaver som elevene kan strekke seg etter. Jeg vil her spesifisere noen av gjøremålene i lærerolleskjemaet.
Vygotskys teorier: Kunnskap er skapt av mennesker i generasjoner. Jeg lærer faget videre med å:
• Lage oppgaver som virker overkommelige og interessante for elevene.
• Forklare fagets historikk, samtid og framtidsutsikter. Elevene skal deretter forklare/beskrive for hverandre. Jeg observerer «den aktuelle læringsnivå».
• Ufarliggjør mestringsnivå, la elevene ta lærdom av feilene. Jeg korrigerer dem etterhvert som de utvikler seg med konstruktiv tilbakemelding.
Vygotskys teorier: Kunnskap finnes mellom mennesker. Jeg som lærer må tilrettelegge omgivelsene og lage gode rammevilkår:
• Verkstedet er funksjonelt og klasseværelse er god standard.
• Differensiert gruppearbeid foretrekkes. Med differanse så legges alder ofte til grunn.
• Sammensetting av kultur og miljø. Hva elevene bærer med seg fra sitt hjemmemiljø.
• Felles situasjonsdefinisjon (hva er …, hvorfor har vi ….., hva er målet med …..).
Vygotskys teorier: Kunnskap får vi med å delta i samarbeid med andre. Jeg som lærer må skape positiv deltakelse.
• Å organisere gode læringsfelleskap på verkstedet / klasserommet med meningsfulle oppgaver. -Oppdateres etter tilbakemelding av meg og elevene.
• Finne elevens indre drivkraft. –gi positiv oppmerksomhet ved mestring.
• Finne elevens trygghet. -Skape tillit elev/lærer.
Mediering:
Sosiokulturell pedagogikk:
• Det dialogiske klasserommet er opptatt av relasjonen mellom elevene som lærer, og mellom lærer og elever. Dialogene skal være åpne og stimulere til ettertanke og refleksjon, som er viktig i enhver læringsprosess.
• Dialog skal være preget av «opptak» og tas videre inn i dialogen der lærerens rolle er å være medierende hjelper (bygge stillaser) om nødvendig.
• Gjøre elevene oppmerksom på at vi kan lære av hverandre, i tillegg til at læreren deler sin kunnskap.
• Viktigst av alt: å se eleven
Oppsummering:
Ved å ha ett skjemabasert arbeidsredskap er det lett å gå inn å oppdatere. Det er også lett å gå inn i skjemaet å gjøre revideringer basert på dialog og visualisering (tegning/praktisk utøvelse). I skolesammenheng har vi mange forpliktelser som igjen kan skape støy for planlegging av undervisningstimene. Ved å internalisere lærerolleskjemaet er man mer mottakelig for uforutsette problemer som skulle dukke opp, som for eksempel en vikartime. Læreren sin viktigste rolle er å være tilstede for eleven, og med å være tilstede kreves kunnskap som læreren må nødt å besitte, der synes jeg Vygotskys sine teorier er ett godt arbeidsredskap for meg som lærer.
Wow er bra å være tilbake med eksen min igjen, takk Dr Ekpen for hjelpen, jeg vil bare gi deg beskjed om at du leser dette innlegget i tilfelle du får problemer med kjæresten din og fører til skilsmisse og du ikke Ønsker skilsmissen, er Dr Ekpen svaret på problemet ditt. Eller du er allerede skilsmisse og du vil fortsatt at han / hun skal kontakte dr. Ekpen stavebeslåingen nå (ekpentemple@gmail.com), og du vil være glad for at du gjorde det
SvarSlett