Mal for lærerolle i undervisning

Innledning:

Jeg skal i denne bloggen lage et lærerolleskjema, som bygd på Vygotsky sin læringsteori om «den nærmeste utviklingssone». Det skal være meningen at jeg som lærer på byggfag i videregående skole, vil bruke Vygotsky sin læringsteori i min undervisning. Ved å lage ett lærerrolleskjema, så vil jeg ha fokus på å perfeksjonere modellen underveis, da den er i stadig utbedring med refleksjoner som ligger til grunn for revideringer.  Vi skal se på grunnleggende sosiokulturell teori, og på psykologen Lev Vygotsky sin læringsteori om «den nærmeste utviklingssone» og «mediering». Deretter settes teoriene inn i ett praksisskjema, som skal være arbeidsredskapet til klassetimene. I motivasjonsteori vil jeg vektlegge oppmerksomhet på Maslow behovspyramide, der han presiserer grunnleggende behov for i det hele tatt tilegne seg læring. I oppsummering tar vi en kort refleksjon om hvorfor Vygotsky passer inn i undervisningslæren for Bygg og Anlegg på videregående skole.

Hoveddel:

Sosiokulturell teori:

Sosiokulturell teori hviler på tre grunnleggende forutsetninger som det er viktig å forstå for å kunne begripe teorien:

•          For det første baserer disse teoriene seg på at mennesket lærer når de deltar i undervisningen i kunnskapsprosesser. Du lærer for eksempel bedre når du selv gjør ting, enn når noen forteller deg hvordan du skal gjøre det

•          For det andre går de ut fra at mennesket er aktive redskaper av kunnskap. Dette ser for eks. når elevene er engasjert i et prosjektarbeid. De har problemstilling, de fordeler oppgavene seg imellom, de bidrar alle med hver sin del til sluttproduktet.

•          For det tredje har sosiokulturelle teoretikere en forståelse av at kunnskap kan forandres. Hvis vi ikke tror kunnskap forandrer seg, kan heller ikke mennesket være delaktig i prosessen med å utforme ny kunnskap. Når vi snakker om «foreldet» kunnskap og «ny kunnskap»,  går vi hele tiden ut fra at kunnskap er i endring (Livet i skolen1 Manger).

Sosiokulturell læringsteori: «Den nærmeste utviklingssone»

Lev Vygotsky (1896-1934) var russisk jøde. Han studerte jus, historie og filosofi. Vygotsky mente at ytre aktiviteter går forut for de indre. Utviklingen skjer to ganger, hevdet han, først på et sosialt og senere på et individuelt plan (Vygotsky, 1978). Det vil si at læringsprosessene følger dette mønsteret. Først lærer vi ved å samhandle med andre mennesker, og deretter ved at vår tankevirksomhet settes i gang som et resultat av de sosiale opplevelsene vi har hatt. Tenkning oppfattet Vygotsky som en form for indre samtale vi har med oss selv. Det vekselspillet (dialektikken) mellom våre indre og ytre aktiviteter som danner grunnlaget for at vi lærer.(Livet i skolen 1.s 195-196) Denne teorien er kjent som «den nærmeste utviklingssone» (Zone of Proxiimal Development).

Fig 1 Den proksimale utviklingssonen (Imsen 2005).

Mediering

Hvis vi legger til grunn at språket er det viktigste redskapet mennesket rår over, blir også dialogen det viktigste medierende redskapen for menneskelig handling, tenking og kommunikasjon. Dialog har derfor en stor en sentral plass i sosiokulturell læringsteori (Dysthe, 20001). All informasjon må medieres, eller forsvinner den.

Lærerolleskjema:

Vygotskys Læringsteorier med sosiokulturelle praksis/teori undervisning for bygg/anlegg	Aktivitet
Hva: Kunnskap er skapt av mennesker i generasjoner	Oppdrag: Bygge mursteins pipe. (Praksis) Krav til utførelse (Teori)
Hvor: Kunnskap finnes mellom mennesker	På skoleverkstedet og klasserommet. Elevene deles inn i grupper, ikke for stort sprik på differansen mellom elevenes aktuelle utviklingssone.
Hvordan: Kunnskap får vi med å delta i samarbeid med andre.	Å organisere gode læringsfelleskap på verkstedet / klasserommet  med meningsfulle oppgaver. Praktisk yrkesrelevante oppgaver.
Hvordan kan læreren vite om elevens aktuelle ståsted og «nærmeste utviklingssone»	Startsamtale, kontaktlærer, kartleggingsprøver, fagsamtaler, klasselærerråd. Observasjon (samspill med hverandre/ulike ferdighetsnivå)
Mediering	Gjøre elevene oppmerksom på at vi kan lære av hverandre, i tillegg til at læreren deler sin kunnskap. Læreren må være avpasset til elevens utviklingssone (trenger noe å strekke seg etter, delmål og målsetting fra LK06) Må reflektere over sin egen undervisning og justere oppgavene etter elevenes evner.
Tilpasset opplæring	Gjøre kontaktlærer oppmerksom på tiltak for elever som trenger mer tid for å oppnå kompetansemålene. Modellen til Bruner «Stillasbygging» er en mulig mal å rette seg etter.(Lyngsnes/Rismark.2014 s.71) Gradert vurderingsskjema.
Refleksjon	Oppdater og revider informasjon og observasjonene.

Eks: Teori undervisning        

Elev har problemer med mengdeberegning på mursteinspipen. Lærer viser fremgangsmåten steg for steg, samtidig så han lager enkle beskrivende setninger for hvert av stegene. Dette gjentas så mange ganger at eleven til slutt kan gjøre utregningen selv, samtidig som han gjentar lærerens stegvise setninger. Til slutt greier han alt selv ved hjelp av internalisert (blitt naturlig del i egen oppfattelse) tale. Settes oppgaven i grupper, må det være utviklingsdifferanse mellom elevene. Tanken er at mediering generer positiv læringsutvikling seg imellom, i gruppen.

Motivasjon lære:

Som lærer er det viktig å holde motivasjonen til elevene oppe. Elevene skal trives på skolen og føle at de er i godt samspill med lærerne og skolemiljøet. For å motivere elevene må læreren ha gode positive intuisjoner og ha innhentet informasjon om elevene via startsamtaler, kartleggingsprøver og observasjoner (se skjema).

Vi har to hovedkategorier i motivasjon:

Ytre motivasjon	Indre motivasjon
Kontrollert motivasjon/  forpliktelse	Selvbestemt/autonom motivasjon
Belønning, ros for det du vil forsterke	Begrunnet motivasjon gjennom behov, forventninger, ønsker, med mer
Straff: Ta fra elevene goder som, «få velge oppgaver» « få høre på musikk» ol.	Bygger på kulturelle verdier

Eks:

Hvordan vekke denne indre «gnisten» motivasjonen til elevene.   Maslow Behovspyramide:

Maslow 1:                   Mangel på søvn:        

• Samtale med eleven, foreldre                                                                             

Maslow 2:                   Trygghet:                   

• Som fast plass i klasserommet (pult)                                                                                                  

Maslow 3:                   Sosial tilhørighet.

• Formidle til elevene at læreren liker elevene.
• Jobbe med eget verdisyn: verdsette hver elev.
• Jobbe med gode normer.
• Skape aksepterende klassemiljø.
• Tilhørighet til en gruppe.       

Maslow 4:                   Bli sett og verdsatt                

• Bekreft, gjøre synlig alt det positive elevene gjør
• Snakke opp det positive
• Bruke ros til å forsterke ønsket adferd.     

Oppsummering:

Det at Vygotsky setter samspillet i fokus mellom menneskene, synes jeg er styrke i denne teorien. I samspill får elevene fort en mestringsfølelse som skaper selvtillit, som igjen generer trygghet og tilhørighet. Som lærer er det viktig å passe på at det ikke er de samme elevene som «drar lasset» i gruppen,og dermed ikke får utvikle seg mot det neste nivået. Motivasjonen kan være varierende hos elevene, dermed er det viktig hva vi skal se etter, for «å tenne gnisten» hos elevene, der er Maslows behovspyramide en tydelig modell å bruke. Når eleven opplever at han lærer noe, vises det ofte igjen ved positivt deltakelse til «neste utviklingssone», da er det kjekt å være lærer.

References

Lillejord, S. (2013). Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap : 2 : Lærerprofesjonalitet (2. utg. ed.). Bergen: Fagbokforl.

Lyngsnes, K. M. 1. (2014). Didaktisk arbeid (3. utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Manger, T. 1. m. (2013). Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap : 1 : Undervisning og læring (2. utg. ed.). Bergen: Fagbokforl.
Solerød, E. 1. (2012). Pedagogiske grunntanker: I et dannelsesperspektiv (3. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.